Mye vil ha mer

Det er fredag ettermiddag, og jeg er på hodet inn i klesskapet mitt. - Ikke den, nei. Den hadde jeg på meg så mye i jula, og den er for pyntet, for lite pyntet… Om du er av samme kjønn som meg, så har du nok allerede forstått hva denne situasjonen handler om. Jeg er invitert til en bursdag, og jeg har overhodet ingenting å ha på meg! Til tross for stabel av klær i hyllene og et uvisst antall plagg på kleshengere, har jeg fremdeles ingenting å ha på meg. Jeg kjenner at jeg angrer bittert på at jeg ikke tok en runde gjennom klesbutikkene tidligere i uka, for å ordne meg et antrekk.

Jeg er på grensen til et hysterisk anfall da det dukker opp en svart kjole mellom noen gamle jakker og bluser. Jeg er reddet. En kjole som jeg har kjøpt tidligere på høsten, og som jeg faktisk aldri har brukt. Jeg har rett og slett glemt at jeg har kjøpt den.

I ettertid synes jeg det er litt skremmende å tenke på at jeg faktisk har så mye klær i skapet, at jeg rett og slett har mistet oversikt og ikke husker hva jeg har kjøpt. Når jeg ser meg rundt ellers i leiligheten kan jeg konkludere med at det er ikke akkurat en minimalistisk stil over den. Det er bøker, cd-er, bilder, lysestaker, pynteting og all verdens nips og naps. På rommet til datteren min er det så mye leker at jeg før jul måtte pakke vekk noe, med tanke på alt som ventet under juletreet.

Likevel kjøper jeg hele tiden mer, mer, mer. Jeg har et forbruk av ting som ikke samsvarer med behovene mine. Tanken gir meg følelsen av å ville kveles av alle tingene mine.

Jeg har bestemt meg for at dette skal jeg ta tak i. Ryddingen har startet. Klær som datteren min har vokst fra, i tillegg til mine utallige impulskjøp som bare tar plass i skapet er pakket sammen. Neste stoppested for disse blir brukthandler og loppemarkeder. Jeg hater å kaste klær som ikke er noe feil med, og det er en god tanke at andre kan finne nytte og glede av dem. Selv har jeg funnet mange gamle skatter på loppemarkeder. Både klær, servise og møbler. Gjenbruk er en fin ting.

Neste runde blir bøker, cd-er, pyntegjenstander og leker (om jeg tør). Her skal alt det overflødige bort. Hver gjenstand skal nå vurderes nøye om den er noe jeg virkelig trenger av praktiske eller sentimentale grunner. Fra nå av skal nye innkjøp også vurderes. Har jeg bruk for en ny genser? Trenger jeg virkelig denne lysestaken? Må jeg virkelig ha en veske til? Det blir hardt, men ser at dette forbrukersamfunnet er noe man faktisk blir veldig lett vant til og godtar uten at man egentlig tenker over det. Mye vil ha mer. Nå skal det ryddes opp i hyller og skap. Minimalistisk blir det nok aldri hjemme hos meg, men å bli mer kritisk til hva som skal kjøpes og komme innenfor dørstokken, det skal jeg klare.