Knask eller knep – skikk eller uskikk?
Høsten er her. Dagene mørkner minutt for minutt, og det er tid for å tenne levende lys i stuene våre. Ute blåser vinden, regnet trommer på taket. Plutselig høres et dunk! Hva var det? Tør vi gå ut å sjekke?
Høsten og mørket forbindes gjerne med skumle historier om gjenferd, spøkelser og mystiske hendelser. I de siste årene har det i Norge også blitt mer og mer vanlig å feire Halloween. Dette til stor forargelse og frustrasjon for enkelte. Hva skal vi med en ny kjøpefest som i tillegg representerer den kommersielle, amerikanske massekulturen?
Ikke alle er like negative, og selv finner jeg en slags barnslig glede og fryd over denne spøkelsesfesten. Spøkelser, fest, utkledning og godteri. Ord som høres bra ut i mine ører. Dessuten har Halloween en ganske interessant forhistorie som har røtter helt tilbake til førkristen tid. Allerede før vår tidsregning feiret kelterne i Europa Samhain. Samhain betyr ”sommerens slutt”, og markerte overgangen til en ny årstid. Dette var også natten hvor skillet mellom de døde og de levendes verden var på sitt tynneste. Dermed kunne man regne med besøk fra de døde til de levendes verden.
Etter hvert ble denne hedenske skikken noe kirken ville bli kvitt. Ettersom dette ikke var så lett, ble den (i likehet med andre hedenske skikker), gjort til en kristen merkedag. Den katolske Allehelgensdagen ble da for å minne om alle helgenene som ikke hadde fått en egen minnedag. Dagen etter, 2. november, ble det feiret Alle sjelers dag, til ære for de døde som ikke hadde kommet til himmelriket.
I USA er det særlig de irske emigrantenes allehelgens-feiringer som har gitt oss Halloween slik vi kjenner den i dag. Men tradisjonen hvor utkledde barn banker på døra og sier: ”Trick or treat”, kan vi faktisk takke amerikanske husmødre for. På 30 tallet var det debatter om ungdommens opptøyer på Halloween, og flere mente at det var begynt å gå for langt. Da var det at disse husmødrene tok kontroll ved å invitere de unge inn, gi dem godteri og prøve å gjette hvem som var bak masken. (If you can´t beat them, join them!)
Det er mange som er sterkt imot at denne skikken har kommet til Norge. Det er klart at rampestreker med griseri og hærverk ikke er hyggelig. For noen er dessverre Halloween et påskudd for å få gjøre nettopp dette. Jeg synes skikken med å gå ”Knask eller knep”, som det heter på norsk, er noe som er forbeholdt barna. De minste i følge med voksne, og for å besøke venner og familie. Altså noen som forventer besøk. Som forteller har jeg enkelte ganger blitt innleid for å fortelle spøkelseshistorier på Halloween arrangement for barn. Det er utrolig gøy å fortelle for de utkledde barna som da bare sitrer av spenning etter å bli skremt.
Den andre, mer alvorlige delen av denne feiringen er selve Allehelgensdagen hvor man minnes de døde. For meg og mange andre er det da blitt en skikk å dra til kirkegården og tenne lys for sine kjære som dessverre har gått bort.
Ikke glem at høsten er en ypperlig tid til å ta frem bøker og litteratur som gjerne inneholder grøss og spøkelseshistorier. På biblioteket er det mye interessant å finne. Samlinger med grøssere av bl.a. Oscar Wilde og Edgar Allan Poe anbefales. Så slukk lampene, tenn stearinlysene, hør høstværet rase ute og fordyp deg i en deilig, skremmende bok. Hysj… Hva var det? Hørte du noe?